Omsetningsavgift
Omsetningsavgift er en avgift som betales av den enkelte bonde for å finansiere blant annet reguleringstiltak.
I Omsetningsloven er det fastsatt at det kan kreves inn en avgift på omsetning av jordbruksvarer, kalt omsetningsavgift. Omsetningsavgiften gjelder de dyreslag/produksjoner som inngår i markedsreguleringen (storfe, sau/lam, gris og egg) eller har fellesfinansierte faglige tiltak og opplysningsvirksomhet (kylling og kalkun). Landbruks- og matdepartementet fastsetter satser for egg og fjørfe og maksimalsatser for kjøtt. Omsetningsrådet fastsetter løpende satser for kjøtt innenfor maksimalsatsene.
Avgiften betales av bøndene og plasseres i tre adskilte fond (hvitt kjøtt, egg og rødt kjøtt). Fondene må være av en viss størrelse for å kunne håndtere økte reguleringskostnader dersom markedet skulle endre seg mer enn forutsatt.
Omsetningsavgiften fastsettes normalt for ett kalenderår av gangen, vanligvis med endring fra 1. juli. I helt spesielle situasjoner kan avgiftssatsene også økes utenom de faste tidspunktene. Tørkesommeren 2018 er et eksempel på en situasjon som krevde rask endring. Det er ingen tradisjon for å endre satsene utenom de faste tidspunktene dersom kostnadene reduseres. Fordelen av reduserte kostnader vil komme bøndene til gode i form av tilsvarende lavere sats neste år.
Fondet for kjøtt omfatter både storfe, sau/lam og gris, men satsene varierer mellom disse utfra behovet for midler til hvert dyreslag. Satsene settes slik at hvert dyreslag bærer sine kostnader.
Omsetningsavgiften går til finansiering av reguleringstiltak, faglige tiltak og opplysningsvirksomhet, samt administrasjon av ordningen. Under reguleringstiltak hører både avsetningstiltak (lagring, salg med frysefradrag, eksport, salg til spesialmarkeder) og produksjonsregulerende tiltak (førtidsslakting, utkjøpsordning, osv.) Kostnader til reguleringstiltak kan variere mye mellom år, avhengig av markedssituasjonen, og avgiftssatsene vil variere deretter. De øvrige kostnadene er relativt stabile.
I og med at fondet må ha en viss størrelse, er det ikke direkte sammenheng mellom kostnadene og hvor mye omsetningsavgift som kreves inn det enkelte året. Dersom kostnadene for et dyreslag i året før var større enn det som ble krevd inn i omsetningsavgift, kan det være behov for å fylle på fondet. Da må en kreve inn mer omsetningsavgift enn kostnadene isolert sett for året tilsier. Når fondet er høyere enn nødvendig, kan en kreve inn tilsvarende mindre.
| Fjørfe | Egg | Kjøtt | ||||
| Type kostnad/år | 2019 | 2020 | 2019 | 2020 | 2019 | 2020 |
| Reguleringstiltak | 25,7 | 38,8 | 202,6 | 137,6 | ||
| Faglige tiltak 1) | 9,6 | 9,6 | 4,3 | 4,3 | 81,5 | 83,9 |
| Opplysningsvirksomhet 2) | 17,6 | 14,5 | 13,1 | 12,8 | 51,9 | 51,2 |
| Norturas administrasjonsgodtgjørelse 3) | 4,6 | 4,8 | 13,5 | 15,4 | ||
| Sum | 27,2 | 24,1 | 47,7 | 60,7 | 349,5 | 288,1 |
1) Kostnader til faglige tiltak omfatter støtte til drift av Animalia (herunder husdyrkontrollene og helsetjenestene, samt arbeid med klassifisering, mattrygghet, skjæring og analyse, bærekraft, klima, m.m.) samt støtte til avlsorganisasjoner (Geno, Tyr, NSG, Norsvin) og relevante forskningsprosjekter (dyrehelse, fôring, klima, m.m.)
2) Opplysningskontoret for egg og kjøtt, samt støtte til Matmerk for markedsføring av økologiske produkter og Nyt Norge.
3) Administrasjonskostnader hos Omsetningsrådet/Landbruksdirektoratet kommer i tillegg.
Kostnadene til kjøtt (utenom fjørfe) fordelte seg slik mellom dyreslagene i 2019:
- Reguleringstiltak inkl. administrasjonsgodtgjørelse: Storfe 23 %, sau/lam 20 % og gris 57 %.
- Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet: Storfe 33 %, sau/lam 12 % og gris 55 %.
Fordelingen av kostnader mellom dyreslagene, og da særlig reguleringskostnader, vil variere mye mellom år, avhengig av markedsituasjonen.
